Hvor mye koster koronakrisen?

På fredag kom regjeringen med nye anslag på hvor kostbar de ser for seg at koronakrisen er og kan komme til å bli for statskassen. Finansdepartementet antar nå at eksisterende krisetiltak og konjunkturforløp vil gi en netto økning i offentlige utgifter på 200 milliarder kroner, mens hver ekstra måned med stekt nedsatt aktivitetsvekst vil øke underskuddet med 57 milliarder. Samtidig erkjennes det at disse anslagene er gitt på usikkert grunnlag. Departementet anslår at fallet i fastlands-BNP kan bli på alt mellom 1.5-7%.

Her kommer noen alternative økonomiske scenarioer for verdiskapning og arbeidsledighet i Norge for 2020. Beregningene kaster lys over de potensielle økonomiske kostnadene ved krisen, hvordan ulike overordnede tiltakspakker muligens bedrer situasjonen, og hvordan internasjonale konjunkturer spiller inn.

Jeg tar utgangpunkt i en enkel dynamisk modell og den historiske samvariasjonen mellom sentrale variable for norsk økonomi, nemlig utviklingen i internasjonale konjunkturer, oljeprisen, arbeidsledigheten, verdiskapningen i fastlands-Norge og styringsrenta.  Tre mulige forløp er analysert. I alle scenariene legger jeg til grunn at oljeprisen faller til 25 dollar fatet, noe den hadde gjort i midten av mars måned, og blir der ut året. Videre antar jeg at styringsrenta er 0.25%, og blir værende på dette lave nivået i lang tid.

Scenario 1 skisserer et slags optimistisk utfall. I tillegg til antagelsene om oljepris og rente beskrevet over antar jeg at veksten ute i den store verden blir like dårlig som under finanskrisen. Gitt dette, hvor mye vil inntekten til AS Norge som helhet falle i 2020 relativt til 2019, og hva er arbeidsledigheten ved utgangen av året? Svaret er et fall i fastlands-BNP på litt over 1%, eller omtrent 35 milliarder, og en arbeidsledighet på i underkant av 5%. Til sammenligning falt fastlands-BNP i 2009 med 1.5%, mens arbeidsledigheten økte fra under 3% til 4% gjennom finanskriseperioden.

I scenario 2 erkjenner jeg at veksten ute i den store verden kanskje blir langt dårligere enn under finanskrisen, og antar en dobbelt så dyp internasjonal resesjon. Med disse antagelsene vil norsk økonomi kunne oppleve et fall i fastlands-BNP på omkring 4%, eller 120 milliarder, og en noe høyere arbeidsledighetsbane gjennom året enn i scenario 1.

Både scenario 1 og 2 er åpenbart alvorlige, men ingen av dem er i nærheten av å generere en økning i arbeidsløsheten som det som impliseres av de seneste permitteringstallene fra NAV. For å få til noe i nærheten av dette må et tredje scenario genereres. Scenario 3 tar utgangspunkt i scenario 2, men legger i tillegg til grunn et inntektsfall i norsk økonomi for 2. kvartal 2020 på over 250 milliarder. Det er nemlig dette som må til skal man få arbeidsløsheten mot slutten av året opp i størrelsesorden 7-8%. For 2020 som helhet blir dette veldig dårlig nytt for fastlands-BNP, som faller med 20%.

Scenario 3 er ekstremt og lite sannsynlig. En viktig grunn til det er at regjeringen nå jobber på høygir med ulike tiltakspakker finansiert ved hjelp av overføringer fra oljefondet. Således vil en økning i offentlige utgifter på 200 milliarder kroner, som er det regjeringen annonserte på fredag, redusere fallet i fastlands-BNP fra 20% til omtrent 7%. Ytterligere 200 milliarder må til om vi skal komme oss over i en situasjon som ligner mer på scenario 2, mens enda gode 100 milliarder må til skal vi opp til scenario 1 banene.

I sum impliserer altså beregningene at 2020 kan bli som finanskriseåret 2009 hvis vi bruker hele 500 milliarder ekstra oljekroner.

På grunn av det sterke oljeprisfallet som inntraff i begynnelsen av mars ble koronakrisen tidlig omtalt som en dobbel krise for norsk økonomi. En optimist vil derfor kanskje etterlyse et fjerde scenario, der oljeprisen plutselig hopper tilbake til gode gamle høyder. Så lenge det internasjonale konjunkturbildet forblir svakt vil dette dessverre ha svært lite å si for den kortsiktige utviklingen simulert her.

Akkurat som regjeringens beregninger er selvfølgelig også disse beregningene veldig usikre. Jeg håper de representerer en nedsiderisiko, og ikke det vi kan forvente. Koronakrisen har allikevel gitt oss en påminnelse om at å planlegge for det verst tenkelige utfall, men håpe på det beste, kan være en god leveregel.

 

Leif Anders Thorsrud
Associate Professor
Manager CAMP

BI Norwegian Business School

leif.a.thorsrud@bi.no

+47 98837976

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s